ANNA-LISA KUMOJI                              E-MAIL                                       TELEFON     Orgnr. 914442680                                                           Info@annalisakumoji.com                                                      (+47) 92833964 

Oppturer i nedturer -Utdrag fra dagboken min

May 5, 2015

Jeg fikk avslag fra The voice idag. 

Vanskelig å si kort hva det var eksakt som gjorde at jeg kjente på noe idet hele tatt,for jeg har jo ikke vært like begeistret i år som den forrige gangen. Ikke i det hele tatt..jeg hadde egentlig ingen planer om å melde meg på igen, men jeg følte at Gud veiledet meg til å gjøre det.

 

Selv har jeg kjent på at det er flaut å skulle være den som returnere til et program som det, rett og slett fordi jeg er redd at man da virker veldig desperat. Men så har jeg tenkt på fakta som sier at: Ja, jeg har et mye bedre utgangspunkt enn folk som ikke har lik kompetanse som meg og jeg har allerede kommet langt, men jeg vil alltid jobbe mot nye høyder. 

 

En stor oppnåelse for meg var å tørre å akkompagnere meg selv på piano under shortaudition. JEG kompet meg selv, fremsto som den type artist for første gang på 8 år og jeg gikk ut derfra med en fantastisk følelse :)

 

Det skal sies at jeg safet meg selv ved å få med en guitaris til å backing opp til mitt komp (fant han på stedet 5 minutter før jeg skulle inn), men det gjorde egentlig bare at jeg klarte å slappe av mer og faktisk gjøre en jobb som jeg ikke kom til å bryte meg selv ned på i mens eller etterpå. Jeg gjennomførte og det med selvtillit og med tro på meg selv:) 

 

I etterkant, mens jeg har ventet på telefonen angående callback, har jeg hatt en følelse på at låtvalget jeg oppgav som ønske til eventuell blind audition, ikke har føltes helt riktig. 

 

Idag fikk jeg telefonen og det føltes helt greit å få avslag. Men jeg kunne ikke la vær og bite i tanken på at jeg kanskje fucket det hele opp ved å skulle prøve noe helt nytt denne gangen. Negative tanker om at jeg egentlig kanskje ikke var god nok til å kunne kompe meg selv kom opp og jeg følte meg maktesløs for det er jo noe jeg aldri vil få svar på.  Jeg utsatte meg selv for å bli sårbar på en annen måte enn jeg noen gang før har gjort i mitt voksne profesjonelle liv og i flere minutter tok jeg meg i å tenke at jeg aldri skulle satt dette ømme punktet på spill i det hele tatt. Det var feil arena! Nå får jeg aldri vite om det var DET;, dårlig pianospill eller om det var en  annen grunn!

 

Det positive er at jeg ser at det å gjøre en audtion rent vokalt, stille opp med stemmen min, ikke lenger er en sårbar greie for meg. Jeg tar jeg det ikke like personlig lenger om jeg ikke får en jobb eller består en auditon på det feltet. Akkurat der VET jeg hva jeg har å tilby og jeg er selvsikker og glad i det jeg presterer.

 

 

Når det gjelder Alicia Keys kombinasjonen er jeg derimot utrolig sårbar. Det er noe jeg ønsker inderlig, men som jeg ikke er like sikker på om jeg er god nok til.  På dette feltet har jeg mange flere personlig demoner å bekjempe, før jeg kan prestere så godt at jeg kan tro på meg selv uavhengig av andres tilbakemeldinger eller meninger. Jeg føler at jeg ikke er sikker nok til å ikke ta det som en selvfølge for at jeg f.eks ikke kom videre denne gang. 

 

Men SÅ gikk jeg i tenkeboksen, leste litt i boken ´´Uperfekt´´ som omhandler akkurat dette med blottgjørelse av seg seg selv og forventningene rundt dette, knyttet oppmot selvverd og skam, i tillegg til at jeg åpnet meg for mine flotte kollegare på jobben og min søster.

 

Dette hjalp meg frem til min konklusjon: 

 

Jeg VET jeg er ekstremt pirkete og streng i forhold til kravene til mine egne performances. Og jeg husker at jeg gikk ut av auditionrommet med et smil og en følelse av at jeg gjorde det bra. Ergo: 

 

Det var kanskje ikke en så verst utførelse og jeg vet at pianospillet ikke gikk utover utrykkket eller stemmen min. Og om jeg spilte dårlig piano er det uansett irrelevant, dersom jeg uansett presterte med sangen slik jeg hadde ønsket og hadde planlagt det:) Det handler om stemmen!

 

Det kan ha vært hvilke som helst andre årsaker= Teorien om at denne svakheten er årsaken er egentlig ikke så sikker.

 

MÅLSETTING OG LÆRDOM:

 

Jeg tenker at jeg skal være stolt over meg selv for å ha overgått dette trinnet i det hele tatt. Jeg utsatte meg for en ukomfertabel situasjon som jeg har unngått i 8 år og besto selveste utførelsen. Det er et skritt fremover. I tillegg gjorde jeg det skumleste av det skumleste i og med at det var for faglige, profesjonelle ¨viktige¨ folk, som jeg pleier å si.

 

Om jeg turte å gjøre det for dem, skal jeg søren meg tørre å gjøre det for et vanlig punblikum!

Jeg velger å ikke forkaste denne utfordringen jeg har gitt meg selv. Jeg velger tvert imot å møte den igjen og igjen til jeg kjenner meg komfertabel. MEN lærdommen er å gjøre det i en setting hvor det er åpent for tilbakemeldinger, for jeg trenger først og fremst bekreftelse for å klare å stå imot mine indre demoner. Jeg trenger basic støtte på at det er vits. At jeg har et potensiale der. At det er verdt å kjempe denne kampen. Ta pianotimer, utsette meg for flere eksposisjoner i denne duren hvor jeg ikke er like selvsikker. For har jeg noen som tror på at jeg har noe å gjøre i pianogirl-sjangeren å gjøre..genuint etter å ha hørt meg, har jeg også mer mot og motivasjon til å begi meg utpå det som trengs for å bli det. 

 

Kanskje Gud plasserte meg i denne settingen akkurat for at jeg skulle få denne åpenbaringen, en mer reelt selvinnsikt/bilde  av hvor jeg har kommet og konkret hva jeg behøver å fokusere på nå for å gå videre:) 

 

Eller kanskje det hele også var for at jeg og Beatrice (min søster) skulle ta stilling til saken; oss to i samme bransje. kanskje vi trengte denne  situasjonen hvor vi begge hadde meldt oss på og nå måtte vite hvordan vi skulle ta stilling til saken nå og ikke senere eller etterhvert som det kommer. 

 

Thank you Jesus,

Thank you God and thank you familiar spirits and angels surrounding me with love and guadance every minute and day of my presious life. I know everything is carefully planned and I know that you all led me in to this whole experience. 

 

I hope my conclusion goes along with the purposes that youu had in mind for me:) Guyd me through these next steps and help me choose the best alternatives, as in roundabouts and so, because Im really eager to move on. I am ready for what you have planned for me- either it is the final goal or just the next step closer to the goal. I am ready to move from the level I am today.

 

Jesus I pray that you trust my instinkt of being ready. Try me out and i will give you all the Glory. 

 

In Jesus mighty name i pray,

Amen!

Please reload

  • Facebook Social Icon
  • Instagram Social Icon